Når en roer går ombord......

Arendal

......... i båten sin, må han oppfatte båten og årene som en forlengelse av kroppen på samme måte som skøytene blir en forlengelse av føttene til en skøyteløper.

Når en sitter og ror time etter time, skjønner en fort, at for å skape best mulig framdrift langs vannet må delene; båt, vann og mann arbeide sammen.

Små justeringer i vinkel på åreblad, hvor dypt årene stikker ned i vannet, kraftoverføringen fra armer, bein og rygg til årene, - alt dette må finne en fin rytme for å komme lengst mulig, med minst mulig kraft.  For min del sitter jeg og nynner en sang eller to, eller teller rotak inni meg.

Ternholmen hvor båten ligger for natten

Ja, ja, nok om det.

I dag har det blåst motvind igjen.  Halve distansen ift i går, på omtrent samme tid.

Stille og fint i starten, men fra Eydehavn til Arendal blåste det bra. Distansen minnet meg om Oslofjorden.  Lang og kjedelig.

Takk til Frode

Fikk plassert båten på Ternholmen hvor min kamerat Frode sto og tok imot.  Nok en dag med fri kost og losji.....